Da finanskrisen begynte å ramme Norge høsten 2008, var det finansministeren som uttalte at vi ikke ville merke så mye her til lands. Jeg anser det som langt mer alvorlig at Regjeringen ikke tok krisen på alvor i en tidlig fase enn at FrP-lederen ikke nevnte den mange nok ganger for AUF i sin landsmøtetale.

Det mest underlige i AUF-erens tale er imidlertid at det trekkes paralleller mellom Bondevik II-regjeringen og de vedtektene som da ble gjort, og finanskrisen. Fremskrittspartiet har i all tid ønsket flest mulig ut i arbeid, vi har arbeidet for en mer realistisk finansiering av kollektivtransporten og nødvendige innstramninger i innvandringspolitikken. Kritikk av hva som da ble gjort er dårlig argumentasjon i forhold til de økonomiske utfordringene vi nå står overfor.

Som Lindebotten skriver, vil FrP bruke mest penger. Mer enn de andre partiene. Det er fordi vi, i motsetning til Regjeringen, vil gi folk bedre råd i dårlige tider. Med skattelette til lønnstakere og pensjonister, vil folk flest få mer å rutte med, noe som av flere eksperter er påpekt som et viktig virkemiddel mot finanskrisen. FrP foreslo i sitt forslag til tiltakspakke mot finanskrisen å gi privathusholdning og næringslivet skatte- og avgiftslettelser på ca 14 milliarder kroner. Av dette gikk 10 mrd til økt minstefradrag for privatpersoner.

Det er ikke riktig at det er rikingene som vil tjene på FrPs finanspolitikk. Vi er til for folk flest, og er opptatt av at alle skal klare seg i tøffe tider. Det innebærer både rike og fattige. Derfor er skattelette prioritert. Derfor er økt pengebruk viktig. Det er nå krisen er her. Da nytter det ikke med fem år gamle argumenter.

Marie Vikøyr Rosmer

Formann

Hordaland Fremskrittspartiets Ungdom